Nynorskordboka
visum
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit visum | visumet | visum | visuma |
Opphav
latin; eigenleg perfektum partisipp av videre ‘sjå’Tyding og bruk
- påskrift på dokument (pass) som syner at det er vist fram til styresmaktene
Døme
- få visum til Polen;
- bli nekta visum