Nynorskordboka
vinterfôre, vinterfore
vinterfôra, vinterfora
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vinterforaå vinterfore | vinterforar | vinterfora | har vinterfora | vinterfor!vinterfora!vinterfore! |
| å vinterfôraå vinterfôre | vinterfôrar | vinterfôra | har vinterfôra | vinterfôr!vinterfôra!vinterfôre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vinterfora + substantiv | vinterfora + substantiv | den/det vinterfora + substantiv | vinterfora + substantiv | vinterforande |
| vinterfôra + substantiv | vinterfôra + substantiv | den/det vinterfôra + substantiv | vinterfôra + substantiv | vinterfôrande |
Tyding og bruk
fôre (4, 1) dyr om vinteren
Døme
- dei vil vinterfôre hjorten
- brukt som adjektiv:
- garden har 100 vinterfôra sauer