Nynorskordboka
bræle
bræla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brælaå bræle | brælar | bræla | har bræla | bræl!bræla!bræle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bræla + substantiv | bræla + substantiv | den/det bræla + substantiv | bræla + substantiv | brælande |
Tyding og bruk
Døme
- bræle med jentene
- tale høgt;
- sutre og klage (utan grunn)