Nynorskordboka
vigle
vigla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å viglaå vigle | viglar | vigla | har vigla | vigl!vigla!vigle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vigla + substantiv | vigla + substantiv | den/det vigla + substantiv | vigla + substantiv | viglande |
Opphav
frå tyskFaste uttrykk
- vigle oppeggje til opprør;
øse opp;
jamfør oppviglar