Nynorskordboka
vidforig, vidforug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vidforig | vidforig | vidforige | vidforige |
| vidforug | vidforug | vidforuge | vidforuge |
Opphav
jamfør norrønt víðfǫrull; samanheng med fare (2Tyding og bruk
- som flakkar vidt ikring
- som er mykje føre seg
Døme
- ein vidforig kar