Nynorskordboka
bruse
brusa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å brusaå bruse | brusarbruser | bruste | har brust | brus! |
brusar | brusa | har brusa | brus!brusa!bruse! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
brust + substantiv | brust + substantiv | den/det bruste + substantiv | bruste + substantiv | brusande |
brusa + substantiv | brusa + substantiv | den/det brusa + substantiv | brusa + substantiv |
Opphav
av lågtysk brusen, lydordTyding og bruk
- suse sterkt;syde, skumme
Døme
- bekken bruser;
- det bruste og suste i satsen;
- kjenne at det bruser i blodet
- breie seg i stor fylde
Døme
- håret bruste kring hovudet
Faste uttrykk
- bruse med fjørene
- om fugl: reise fjørene
- hanen bruste med fjørene
- om person: gjere seg viktig, vise seg
- bruse oppom person: fare opp i sinne