Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

brun 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei brunbrunabrunerbrunene

Opphav

norrønt brún; truleg samanheng med bru og bryggje (1

Tyding og bruk

  1. (framståande) kant, rand;
    jamfør augebrun
  2. kant mellom ei flate og eit hall nedanfor;
    jamfør bakkebrun