Nynorskordboka
brume
bruma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brumaå brume | brumar | bruma | har bruma | brum!bruma!brume! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bruma + substantiv | bruma + substantiv | den/det bruma + substantiv | bruma + substantiv | brumande |
Opphav
av brum (1Tyding og bruk
- knuppe seg;
- samle brum (1, 2)