Nynorskordboka
vantru 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vantru | vantrua | vantruer | vantruene |
Opphav
av tru (1Tyding og bruk
- tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
Døme
- tvil og vantru
- religiøs vranglære
Døme
- ei stygg vantru