Nynorskordboka
utstaffere
utstaffera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utstafferaå utstaffere | utstafferer | utstafferte | har utstaffert | utstaffer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utstaffert + substantiv | utstaffert + substantiv | den/det utstafferte + substantiv | utstafferte + substantiv | utstafferande |
Tyding og bruk
stase opp, kle (overdrive og smaklaust)
Døme
- utstaffere seg med allslags dingeldangel