Nynorskordboka
ustyrteleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ustyrteleg | ustyrteleg | ustyrtelege | ustyrtelege |
Tyding og bruk
- svært stor, umåteleg
- ei ustyrteleg mengd;
- få ustyrteleg med fisk
- som adverb:
- ustyrteleg stor, rik, mange, mykje