Nynorskordboka
ure, urde
ura, urda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uraå ure | urar | ura | har ura | ur!ura!ure! |
| å urdaå urde | urdar | urda | har urda | urd!urda!urde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ura + substantiv | ura + substantiv | den/det ura + substantiv | ura + substantiv | urande |
| urda + substantiv | urda + substantiv | den/det urda + substantiv | urda + substantiv | urdande |
Opphav
av ur (1Tyding og bruk
byggje eller dekkje med (større) steinar
Døme
- urde opp ein mur;
- urde ned dei døde