Nynorskordboka
unik
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
unik | unikt | unike | unike |
Opphav
gjennom fransk; frå latin ‘einaste’ av unus ‘ein’Tyding og bruk
Døme
- eit unikt tilfelle, døme;
- ei unik samling
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
unik | unikt | unike | unike |