Nynorskordboka
umage
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein umage | umagen | umagar | umagane |
Opphav
norrønt úmagi samanheng med mega ‘kunne’, eigenleg ‘ein som lite greier’Tyding og bruk
- person som duger til lite;
- halvvaksen person, ungdom, framvekstring, tenåring
Døme
- da var han berre umagen