Nynorskordboka
brikett
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein brikett | briketten | brikettar | brikettane |
Opphav
av fransk brique ‘murstein’, opphavleg germansk; same opphav som brikkeTyding og bruk
mindre stykke av samanpressa materiale (som er opphakka eller findelt og tilsett bindemiddel på førehand)