Nynorskordboka
uføre
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit uføre | uføret | uføre | uføra |
Opphav
norrønt úfǿriTyding og bruk
- dårleg føre (1, 1)
Døme
- det er slikt uføre etter vegane
- stad der det er vanskeleg eller uråd å kome fram
Døme
- gå seg bort i uføret
- vanskeleg situasjon
Døme
- det økonomiske uføret;
- kome opp i eit uføre