Nynorskordboka
ubønhøyrleg, ubønnhøyrleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
ubønhøyrleg | ubønhøyrleg | ubønhøyrlege | ubønhøyrlege |
ubønnhøyrleg | ubønnhøyrleg | ubønnhøyrlege | ubønnhøyrlege |
Tyding og bruk
Døme
- ubønhøyrleg lagnad, utvikling, konsekvens;
- ferien går ubønhøyrleg mot slutten