Artikkelside

Nynorskordboka

tøvêr, tøver, tøyvêr, tøyver

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit tøvertøverettøvertøvera
eit tøvêrtøvêrettøvêrtøvêra
eit tøyvertøyverettøyvertøyvera
eit tøyvêrtøyvêrettøyvêrtøyvêra

Opphav

av (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kulda gjekk over i tøvêr
  2. lettare (politisk) stemning;
    friare forhold
    Døme
    • det har kome eit tøvêr i politikken