Nynorskordboka
brensel
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit brensel | brenselet | brensel | brensla |
brenslet |
Opphav
av brenne (1Tyding og bruk
fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
- hogge ved til brensel;
- bruke kol som brensel
Faste uttrykk
- fossilt brenselbrennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda