Nynorskordboka
breie 2
breia
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å breiaå breie | breier | breidde | har breidd | brei! |
har breitt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
breidd + substantiv | breidd + substantiv | den/det breidde + substantiv | breidde + substantiv | breiande |
breitt + substantiv |
Opphav
norrønt breiða, av breiðr; jamfør breiTyding og bruk
- strekkje eller falde ut (for å dekkje noko)
Døme
- breie duken ut;
- fuglen breidde ut vengene;
- breie teppet over seg
- leggje utover
Døme
- breie gras
Faste uttrykk
- breie om segspreie seg;
vekse, auke- uroa for framtida breier om seg blant ungdomen
- breie seg
- dekkje eit større område litt etter litt
- elva breier seg utover
- spreie seg;
vekse, auke- stilla breier seg i rommet;
- historia breidde seg snøgt mellom elevane
- ta stort rom; briske seg
- store hytter som breier seg i landskapet;
- statsråden står og breier seg med valresultatet