Nynorskordboka
tromme 2
tromma
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trommaå tromme | trommar | tromma | har tromma | trom!tromma!tromme! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tromma + substantiv | tromma + substantiv | den/det tromma + substantiv | tromma + substantiv | trommande |
Opphav
norrønt trumba ‘blåse i trompet’Tyding og bruk
- slå på tromme
Døme
- trommeslagaren trommar takten
- lage ein lyd som minner om trommeslag
Døme
- tromme med fingrane mot bordet;
- regnet trommar mot (el. på) ruta, taket
- i uttrykk
Døme
- tromme saman (folk) til ein fest, eit møte
Faste uttrykk
- tromme samankalle saman;
få samla- dei tromma saman folk til ein fest