Nynorskordboka
trombe
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein trombe | tromben | trombar | trombane |
Opphav
frå gresk ‘klump’Tyding og bruk
- klump av koagulert blod som sit fast i eit blodkar eller i hjartet;
- sterk kvervelvind;