Nynorskordboka
tritt
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit tritt | trittet | tritt | tritta |
Opphav
tysk ‘gang, spor, steg’, samanheng med III treTyding og bruk
i uttrykk
Faste uttrykk
- halde tritt medhalde følgje med; utvikle seg i samsvar med