Nynorskordboka
tore 4
tora
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å toraå tore | torar | tora | har tora | tor!tora!tore! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tora + substantiv | tora + substantiv | den/det tora + substantiv | tora + substantiv | torande |
Opphav
norrønt tóra ‘leve på ein ussel måte’Tyding og bruk
om eld, lys: brenne veikt
Døme
- det er berre så mykje at det torar