Nynorskordboka
topphogge
topphogga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å topphoggaå topphogge | topphøgg | topphogg | har topphogge | topphogg! |
| topphogger | topphogde | har topphogd | ||
| har topphogt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| topphoggen + substantiv | topphogge + substantiv | den/det topphogne + substantiv | topphogne + substantiv | topphoggande |
| topphogd + substantiv | topphogd + substantiv | den/det topphogde + substantiv | topphogde + substantiv | |
| topphogt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
hogge toppen av (tre);