Nynorskordboka
tokke 2
tokka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tokkaå tokke | tokkar | tokka | har tokka | tokk!tokka!tokke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tokka + substantiv | tokka + substantiv | den/det tokka + substantiv | tokka + substantiv | tokkande |
Opphav
norrønt þokaTyding og bruk
flytte, skuve (litt)
Døme
- tokke seg nærmare;
- tokk deg! – flytt deg!