Nynorskordboka
tinte
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein tinte | tinten | tintar | tintane |
Opphav
kanskje samanheng med norrønt dyntr ‘slag, støyt’Tyding og bruk
bendelmakk i utviklingsstadiet mellom larve og kjønnsmoge dyr;
uverksam, væskefylt blære som ofte finst i muskulaturen til eit vertsdyr