Nynorskordboka
telt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit telt | teltet | telt | telta |
Opphav
lågtysk; same opphav som tjeld (2Tyding og bruk
provisorisk opphaldsrom eller hus av kunststoff, seglduk, skinn eller liknande som er spent over stenger og oftast stiva opp med bardunar
Døme
- svensketelt;
- tomannstelt;
- setje, slå opp telt
Faste uttrykk
- halde seg ved teltavere nær forlegningen el. heime