Nynorskordboka
tannkjøt, tannkjøtt
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| eit tannkjøt | tannkjøtet | tannkjøt | tannkjøta |
| eit tannkjøtt | tannkjøttet | tannkjøtt | tannkjøtta |
Значення та вживання
kjøt som dekkjer den delen av kjeven som tennene sit fast i
Приклад
- infisert tannkjøt;
- ho viser tannkjøtet når ho snakkar