Nynorskordboka
søme 2, sømme 2
søma, sømma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sømaå søme | sømer | sømde | har sømt | søm! |
| sømte | ||||
| å sømmaå sømme | sømmer | sømde | ||
| sømte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sømd + substantiv | sømt + substantiv | den/det sømde + substantiv | sømde + substantiv | sømande |
| sømt + substantiv | den/det sømte + substantiv | sømte + substantiv | ||
| sømd + substantiv | den/det sømde + substantiv | sømde + substantiv | sømmande | |
| sømt + substantiv | den/det sømte + substantiv | sømte + substantiv | ||
Opphav
norrønt sǿma; samanheng med same (4Tyding og bruk
refleksivt: høve, vere som det skal;
passe seg for
Døme
- fare fram som det sømer seg for godtfolk