Nynorskordboka
søkjar, søkar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein søkar | søkaren | søkarar | søkarane |
| ein søkjar | søkjaren | søkjarar | søkjarane |
Tyding og bruk
- person som søkjer arbeid, trygd eller liknande
Døme
- det var fem søkjarar til stillinga
- som etterledd i ord som
- arbeidssøkjar
- asylsøkjar
- (del av eit) instrument som ein bruker til å søkje med
Døme
- søkjaren på eit fotografiapparat
- som etterledd i ord som
- metallsøkjar
- målsøkjar