Nynorskordboka
sveise 2
sveisa
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å sveisaå sveise | sveisarsveiser | sveiste | har sveist | sveis! |
| sveisar | sveisa | har sveisa | sveis!sveisa!sveise! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| sveist + іменник | sveist + іменник | den/det sveiste + іменник | sveiste + іменник | sveisande |
| sveisa + іменник | sveisa + іменник | den/det sveisa + іменник | sveisa + іменник | |
Походження
frå tysk, opphavleg ‘få til å sveitte’Значення та вживання
- få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse eller smelte dei saman ved høg temperatur
Приклад
- sveise saman jernplater
- binde saman plast, vinyl eller liknande ved smelting
Приклад
- sveise golvbelegg
Фіксовані вирази
- sveise samanknyte tett saman;
sameine- okkupasjonen sveiste folk saman