Nynorskordboka
sveis 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein sveis | sveisen | sveisar | sveisane |
Opphav
av sveise (1Tyding og bruk
- fast, sikkert grep, lag;kraft og sving
Døme
- ha ein eigen sveis på sakene;
- få sveis på noko – få orden i, fart på
- om gut, mann: måte å kjemme håret på
Døme
- attoversveis;
- nykjemd sveis