Nynorskordboka
suggerere
suggerera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å suggereraå suggerere | suggererer | suggererte | har suggerert | suggerer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| suggerert + substantiv | suggerert + substantiv | den/det suggererte + substantiv | suggererte + substantiv | suggererande |
Opphav
frå latin, opphavleg ‘leggje noko under noko anna’Tyding og bruk
påverke åtferda og dei psykologiske opplevingane hos ein person med å spele på kjenslene i staden for å tale til fornufta hos vedkomande
Døme
- la seg suggerere til å gjere noko
- brukt som adjektiv:
- musikken hadde ein suggererande verknad