Nynorskordboka
sufflere
sufflera
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å suffleraå sufflere | sufflerer | sufflerte | har sufflert | suffler! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| sufflert + іменник | sufflert + іменник | den/det sufflerte + іменник | sufflerte + іменник | sufflerande |
Походження
frå fransk; av latin ‘blåse’Значення та вживання
- hjelpe skodespelarar med å hugse replikkar ved å kviskre dei
Приклад
- under premieren måtte ho sufflere skodespelaren fleire gonger
- i overført tyding: kome med supplerande kommentarar eller innspel i ein samtale eller liknande
Приклад
- rådgjevaren sufflerte ministeren mot slutten av intervjuet