Artikkelside

Nynorskordboka

sture

stura

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å sturaå sturesturarsturersturtehar sturtstur!
sturarsturahar sturastur!stura!sture!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
sturt + substantivsturt + substantivden/det sturte + substantivsturte + substantivsturande
stura + substantivstura + substantivden/det stura + substantivstura + substantiv

Opphav

norrønt stúra; samanheng med staur

Tyding og bruk

  1. vere sorgsam eller motlaus;
    sørgje over;
    vere still, tankefull
    Døme
    • gå og sture for seg sjølv
  2. stogge i voksteren, vantrivast
    Døme
    • blomstrane sturer i det kalde vêret