Nynorskordboka
streite 1
streita
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å streitaå streite | streitar | streita | har streita | streit!streita!streite! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| streita + substantiv | streita + substantiv | den/det streita + substantiv | streita + substantiv | streitande |
Opphav
samanheng med strete (2Tyding og bruk
røyne seg hardt;
streve
Faste uttrykk
- streite imotgjere motstand;
stritte imot, strete imot