Nynorskordboka
streike
streika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å streikaå streike | streikar | streika | har streika | streik!streika!streike! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| streika + substantiv | streika + substantiv | den/det streika + substantiv | streika + substantiv | streikande |
Opphav
engelsk strike (work) ‘bryte av (arbeidet)'Tyding og bruk
- gå til streik, vere med i streik
Døme
- streike for høgare løn, kortare arbeidstid
- nekte å gjere, utføre noko
Døme
- eg streika da eg vart sett til å tømme do;
- motoren streika – motoren ville ikkje gå lenger