Nynorskordboka
strangulere
strangulera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stranguleraå strangulere | strangulerer | strangulerte | har strangulert | stranguler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| strangulert + substantiv | strangulert + substantiv | den/det strangulerte + substantiv | strangulerte + substantiv | strangulerande |
Opphav
frå latin av; gresk strangale ‘reip’Tyding og bruk
kvele (med reip)