Nynorskordboka
strande
stranda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strandaå strande | strandar | stranda | har stranda | strand!stranda!strande! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stranda + substantiv | stranda + substantiv | den/det stranda + substantiv | stranda + substantiv | strandande |
Opphav
av strandTyding og bruk
- gå, drive på grunn
- fartøyet stranda
- i overført tyding:
- heile tiltaket stranda (på grunn av dårleg planlegging) – mislykkast (på grunn av dårleg planlegging)