Nynorskordboka
stemne 2
substantiv inkjekjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hokjønn | ei stemne | stemna | stemner | stemnene |
inkjekjønn | eit stemne | stemnet | stemne | stemna |
Opphav
norrønt stefnaTyding og bruk
- avtalt møte
Døme
- setje ein stemne
- samkome av mange menneske
Døme
- halde stemne;
- første stemna i cupen kjem til helga
- som etterledd i
- friidrettsstemne
- slektsstemne
- songarstemne
- ungdomsstemne