Nynorskordboka
stele 2
stela
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stelaå stele | stel | stal | har stole | stel! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
stolen + substantiv | stole + substantiv | den/det stolne + substantiv | stolne + substantiv | stelande |
Opphav
norrønt stelaTyding og bruk
- binde, fare med, ta opp
Døme
- tillitsverva stel mykje tid;
- dei store vindauga stel mykje varme om vinteren
- lure (seg til)
Døme
- stele eit kyss;
- stele seg til å gjere noko
- stiltre
- stele seg ut bakvegen
- i perfektum partisipp:
- stolne augekast – løynlege