Nynorskordboka
staure
staura
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stauraå staure | staurar | staura | har staura | staur!staura!staure! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| staura + substantiv | staura + substantiv | den/det staura + substantiv | staura + substantiv | staurande |
Opphav
norrønt stauraTyding og bruk
- støyte med staur eller spett
Døme
- staure hol til ei hes – lage staurhol for staurane i ei hes
- støyte ned staur
- staure ei hes
- fare åt som ein staur (3)