Nynorskordboka
stampe 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei stampe | stampa | stamper | stampene |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med stampe (2Tyding og bruk
innretning til å stampe (2, 1) med;
Faste uttrykk
- stå i stampeikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå- køen står i stampe;
- forhandlingane har stått i stampe i fleire veker