Nynorskordboka
stake 2
staka
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stakaå stake | stakar | staka | har staka | stak!staka!stake! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| staka + substantiv | staka + substantiv | den/det staka + substantiv | staka + substantiv | stakande |
Opphav
norrønt staka; av stake (1Tyding og bruk
- setje opp stakar
Døme
- stake opp, ut vegen, kursen – òg: gjere eit nybrotsarbeid
- opne, reinse med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
- stake opp ein kloakkleidning
- skuve fram (med stake)
Døme
- stake ein elvebåt;
- skiløparene staka seg over flatene
- gå stivt, tungt og seint;stave, stolpre (med stav)
Døme
- det var så vidt han staka seg over golvet