Nynorskordboka
spørjast
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å spørjast | spørst | spurdest | har spurst |
Opphav
av spørjeTyding og bruk
- bli kunnig, kjend;frettast
Døme
- det hadde spurst
- vere eit vilkår;vere tvilsamt
Døme
- det spørst om eg får tid