Nynorskordboka
spæke, spækje
spæka, spækja
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å spækaå spæke | spæker | spækte | har spækt | spæk! |
å spækjaå spækje | spækjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
spækt + substantiv | spækt + substantiv | den/det spækte + substantiv | spækte + substantiv | spækande |
spækjande |