Nynorskordboka
soltørke, solturke
soltørka, solturka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å soltørkaå soltørke | soltørkar | soltørka | har soltørka | soltørk!soltørka!soltørke! |
| å solturkaå solturke | solturkar | solturka | har solturka | solturk!solturka!solturke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| soltørka + substantiv | soltørka + substantiv | den/det soltørka + substantiv | soltørka + substantiv | soltørkande |
| solturka + substantiv | solturka + substantiv | den/det solturka + substantiv | solturka + substantiv | solturkande |
Tyding og bruk
tørke i solvarmen
Døme
- dei sat på det varme berget og soltørka