Nynorskordboka
soleklar, soleklår
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| soleklar | soleklart | soleklare | soleklare |
| soleklår | soleklårt | soleklåre | soleklåre |
Opphav
av sol (1Tyding og bruk
klar som dagen;
Døme
- ei soleklar sanning;
- eit soleklart brot på lova