Nynorskordboka
snøye 2
snøya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snøyaå snøye | snøyer | snøydde | har snøydd | snøy! |
| har snøytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snøydd + substantiv | snøydd + substantiv | den/det snøydde + substantiv | snøydde + substantiv | snøyande |
| snøytt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt sneyðaTyding og bruk
- gjere snau (2
- snøye (av) heile skogen – hogge ned, snauhogge
- refleksivt:
- ta til å snøyast – ta til å miste håret
Faste uttrykk
- snøye til seggrave, kare til seg alt ikring seg